Annonse
00:01 - 22. januar 2016

Det glatte lag

Steve Jobs – eller hvordan vi sluttet å bekymre oss og lærte å elske lukkede systemer.

Salgskunst: Steve Jobs ligner et teaterstykke der aktene består av den hektiske halvtimen rett før tre produktlanseringer. Foto: United International Pictures
Annonse

Jeg skjønte tidlig at valg av operativsystem er vår tids viktigste eksistensielle valg. Min far og onkel bodde i hver sin by, valgte hver sin karrierevei og hadde temmelig ulik terskel for hva som kan kvalifiseres som kaos. Da de skulle kjøpe sin første datamaskin på midten av 1980-tallet, slo de også der rot i hver sin leir: Faren min mente kombinasjonen gunstig pris og allmennhet var viktig, og valgte en Olivetti-pc med MS-DOS. Onkel investerte i design og brukervennlighet, og skaffet seg en betraktelig dyrere Macintosh.

Et langvarig, vennlig kjekleri var i gang. Om det jålete Apple og det innviklede Microsoft. Om en maskin som bare kunne kommunisere med en ørliten brøkdel av befolkningen, og en uskjønn mastodont som mest av alt var en skrivemaskin der skjermen hadde tatt papirets plass.

Som barn var det uansett enkelt å velge. Onkels underverk i beige plast blunket innyndende til oss: Den så annerledes ut, var morsom, intuitiv og inspirerende i bruk. Kanskje kom det ikke så mye vettugt ut av å lage ovaler i tegneprogrammet eller klimpre på tangentene i pianoprogrammet. Men det gikk an! På en Mac var selv søppelkasting gøy.

Annonse