Annonse
11:08 - 02. januar 2015

Opptaksprøvelser

Vår tilgang til kunstmusikk fra sekstitallet ville forbløffet dem som laget den.

Ingen platesamler: John Cage brukte magnetbånd og vinylplater i sine komposisjoner, men eide ingen plater selv. Her i Frankrike i 1966. Foto: Herve Gloaguen/Gamma-Rapho/Getty Images
Annonse

ANMELDELSE

«Opptak er fint, hvis det ikke hadde vært for de jævla innspillingene.» Ordene til Derek Bailey, den innflytelsesrike britiske gitaristen som etterlot seg en diskografi på over femti album da han døde i 2005, virker forbløffende i dag. Vi opplever nå musikk fra fonografens tidsalder – i en utvidet digital verden, hvor tidligere utilgjengelige lydopptak tar oss med langt hinsides «offisielle» versjoner og ut i en sump av outtakes, private opptak og slettede øyeblikk. Opptakene er landskapet der vi skisserer og utvikler våre egne musikalske kart.

Vi har blitt oppmuntret av plateindustrien – og av endringer i moderne musikk og lydkunst etter krigen – til å bli virtuose lyttere. Ørene våre er trent opp til å skille mellom og sette pris på flere musikalske sjangrer ved siden av hverandre. Vi har lært oss å skille mellom ulike tolkninger av komponerte stykker og til å lytte hardere og dypere til musikk som presenteres for oss med større dynamiske spenn, mer ekstreme skifter i volum og stillhet enn noen gang før.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.