Annonse
13:27 - 04. juni 2015

Gni det inn!

Er €urokrj€m salven norsk musikk trenger? Svaret er ja.

Gamblere: Beglomeg spiller et høyt spill i meta-kasinoet, der mange tjukke lag med ironi både gjør dem uovervinnelige og sårbare. Men de har også et oppriktig ønske om å bli sett og hørt. Foto: Ingrid Pop
Annonse

Jeg lever i en drøm. En vill en. Som spiser solnedganger som lysergiske drops. Tatt til gissel. Fullt utviklet Stockholm-syndrom. Fanget i en dekadent scene fra den ene boka jeg leste av Christopher Isherwood som 18-åring. Eller med fingeren til en irriterende klassekamerat to centimeter fra øyet gjennom en hel skoledag. Olmt smil fullt av varme. Et androgynt sirkusnummer det er umulig å rive blikket fra, i en verden like møkkete som den er romantisk og livsbejaende. Et forlorent sted langs den musikalske aksen Istanbul – Madchester – München – Lagos – Canterbury – Oslo. Velkommen til det tåkete og flertydige Beglo-universet.

 

Sug. Beglomeg har gjort seg høylytt bemerket i Oslos musikkundergrunn de seneste årene. Bandets mange konserter har endt i skandaler og triumfer, i nakenhet og verbale kraftsalver. De er aldri dårlige. Septetten med utspring i Kongsvinger vet instinktivt å balansere på grensen mellom det geniale og idiotiske. Vel er linen slak og tauet tjukt, men det er uansett frydefullt å observere dem – i sceneantrekk en selvmedisinert Jean Paul Gaultier hadde nikket smilende til.

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse