Annonse
14:07 - 24. april 2015

Givernes kunst

Uten gaver ville Nasjonalmuseet vært en bagatell.

Annonse

Det ville være historieløst å bruke Nasjonalgalleriet til noe annet enn kunst når Nasjonalmuseet flytter inn på Vestbanen. Gitt stortingsflertallets klare beskjed om dette, er det vanskelig å forstå hvorfor kulturministeren nekter å bekrefte at det fortsatt skal være kunst i huset, og at det skal disponeres av Nasjonalmuseet, som har kompetansen og apparatet som trengs. I stedet har Thorhild Widvey bestilt en utredning der også salg av statens bygninger skal vurderes. Det er verdt å merke seg at dette ikke er en standardformulering i slike utredninger, men skrevet inn spesifikt for anledningen.

Spørsmålet er aktualisert av at Stein Erik Hagen ønsker å gi sin store kunstsamling til Nasjonalmuseet. Uten å vite noe om hvem som tipset Aftenposten om saken, er det gode grunner til å tro at den kom akkurat nå fordi noen er frustrert over tregheten i departementets behandling, enten tipserne nå står nærmest den tause Hagen eller museets evig diplomatiske sjef Audun Eckhoff.

Enkelte kommentatorer, som Mona Pahle Bjerke i NRK og Børre Haugstad i Klassekampen, er bekymret for at rikfolks smak skal bestemme hva som vises i offentlige museer. Men uten private givere ville vi ikke hatt stort til nasjonalmuseum. Det redegjorde seniorkurator Nils Messel for i et smekkfullt debattmøte onsdag. Uten å gå gjennom hele hans liste over donasjoner som gang etter gang tilsvarer flere års innkjøpsbudsjetter, kan det stå som eksempel at 46 av museets 57 Munch-bilder er gaver. Senest nå i vår spanderte Sparebankstiftelsen 50 millioner kroner – syv ganger museets eget innkjøpsbudsjett – på to tyske malerier som skal vises i museet.

Allerede abonnent?
Fra
189 kroner
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning.
Du får alt stoffet som er i papiravisen,
eksklusive nettsaker, eAvis
og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse