Annonse
00:00 - 11. desember 2015

Passe klassisk

Villa Linnebo viser hvordan vital arkitektur kan blomstre innenfor strenge rammer satt opp for å sikre traust og reaksjonær byggeskikk.

Tre plan: Vinduer med ulike størrelser og asymmetrisk plassering - men er det ikke likevel en harmoni å spore?
Annonse

Det hender at jeg tenker at man burde slått et slag for den tradisjonelle villaen, med sin symmetri, sitt regelbundne formspråk og sin forankring i en historisk forståelse av hva et hus bør og skal være. Som klar motsats til en del arkitekttegnede eneboliger som synes å dyrke det kuriøse for det kuriøses skyld. Hvorfor kan dere ikke bare bygge et vanlig, fint hus, liksom!?

En rusletur til Villa Linnebo får meg til å forstå at dette ikke er noe godt spørsmål. Huset ligger nemlig dypt inne i et storstilt boligutviklingsprosjekt i Voksenkollen vest i Oslo, som med all tydelighet viser at det å kjempe for tradisjonell byggeskikk er like nødvendig som å starte et opprop for bygging av flere kulturhus.

Nybygde rekkehus, leilighetsbygg og eneboliger med torvtak, laft og smårutete vinduer strekker seg så langt øyet kan se. Det er tradisjonelt, det er tungt og det er traust. Og når jeg passerer det siste huset på vei til Villa Linnebo, et byggverk som må være oppført etter plantegninger lånt direkte fra arkivene på Maihaugen, spør jeg meg tvert imot om saltaket burde forbys ved lov.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.