Annonse
00:00 - 18. desember 2015

Inn i skodvinheimen

Naturen er både mål og middel når Jensen og Skodvin tegner herskapshus i liene over Lillehammer.

Utsikten: Huset er vendt mot utsikten, og typisk for Jensen og Skodvin inviteres naturen helt inn i stuen. Foto: Jan Olav Jensen
Annonse

All nyere urbanisering og sentralisering til tross: Når jeg lukker øynene og tenker på et typisk norsk hus, er det fortsatt en bygning uten synlige naboer jeg ser for meg. Og Villa Beite passer utmerket inn i dette bildet. Det ligger jo formelt sett i Lillehammer. Men tre hundre høydemeter opp, gjennom lag av høstskodde og videre inn i et landskap der ikke bare bolighus, men også gårder, jorder og generelle spor etter menneskelig aktivitet viser seg med stadig lengre mellomrom, blir det åpenbart at Jensen og Skodvin har tegnet et hus der nærhet til og samspill med naturen igjen er den definerende faktoren.

Her er de i godt selskap. Den naturnære linjen i norsk moderne arkitektur er så sterk at det av og til kan virke som om tilpasning av glass og betong til fjell og skau egentlig er det eneste som virkelig gir status og kredibilitet.

Fra Knut Knutsens kamuflerte drivvedshytte på Portør i 1949, via Sverre Fehn og Christian Norberg-Schulz med sin Genius Loci – stedets ånd – på sekstitallet, til Lund Hagems landskapsunderdanige hus og hytter fra nittitallet og videre fremover: Det finnes en utrolig sterk idé om at menneskenes hus, paradoksalt nok kan man si, forholder seg mer til busk og berg enn til andre bygninger. Ikke bare i den forstand at boligen skal tilpasses omgivelsene, men også ved at materialene skal være «naturlige», det vil si at de ikke pakkes inn, eller – Gud forby! – males, men i stedet fremstår så lite bearbeidet som mulig, tro mot sitt eget vesen.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse