Annonse
00:00 - 04. desember 2015

Den bitre ettertid

Debutantregissøren Magnus Von Horn bærer det symboltunge mellomnavnet sitt med forbløffende verdighet.

Avvist: Hvordan forholder man seg til avvisning på alle kanter? John har nettopp sluppet ut av fengsel og er ikke ønsket. Foto: Mer Filmdistribusjon
Annonse

En sjelden gang dukker det opp en debutfilm så solid at den umiddelbart bærer bud om en ny stor filmskaper. Svenske Magnus Von Horns Etterskjelv er en slik film. Hvert bilde er gjennomtenkt, hver situasjon perfekt komponert. Som hovedpersonen selv er den tilkneppet og snikende fortalt, uten store fakter, men der det ubeherskede hele tiden lurer på flankene, lik en kjele du ikke aner er glovarm før du har tatt godt grep om den.

«Det kommer til å gå bra, dette», sier en fengselsvakt idet hun klemmer tenåringen John (Ulrik Munther) farvel på vei ut av fengselsdørene. Men tonen er mer trøstende enn oppmuntrende. Ingen grunn til å være for håpefull på hans vegne.

Den påfølgende filmen er – som tittelen antyder – mer interessert i å beskrive hva som venter John der ute, enn den alvorlige forbrytelsen som sendte ham inn bak murene. Blikkene han møter i lokalsamfunnet forteller dog sitt, enten de er påtvunget medlidende på grensen til det resignerte, eller anklagende, foraktfulle og regelrett hatefulle. «Jeg må si jeg ble forundret over at du ville tilbake hit til skolen», sier rektoren og sender ham et blikk i den første kategorien. Møtet med medelevene gjør ikke rektorens ord til skamme. «Vi vil ikke ha ham her», sier en, og snakker åpenbart på vegne av mange.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

vi har nå latt en annen avdeling behandle klagen for å sikre at den ses på med nye øyne.