Annonse
00:00 - 06. november 2015

Der ingen skulle tru at nokon kunne torturere

Fortiden innhenter bygdas vellykkede kjekkas i Hevn, en film der innholdet er like selvinnlysende som tittelen.

På overflaten: Et element av tvil ville gjort Hevn til en film med mer dybde. Foto: Euforia Film
Annonse

Rebekka (Siren Jørgensen) sitter på kjøkkenet hjemme hos hotelldirektøren Morten Holand (Frode Winther) og hans kone Nina (Maria Bock). Hun stikker hånden ned i vesken og fikler nervøst med noe. Vi skimter så vidt litt metall, men filmens tittel, den dramatiske musikken, det ustø billedutsnittet og hennes hektiske fremtoning erklærer høyt og tydelig at denne damen bærer våpen. Skal hun drepe? Vi er aldri i tvil om det heller. En baby våkner og bryter inn i den dramatiske musikken. Rebekka trekker tilbake hånden, unnskylder seg, og spyr på do.

Slik begynner hennes lengre opphold i brudesuiten på direktørens hotell ved Sognefjorden, under dekke av å være reporter for et renommert reisemagasin. Det er også kimen til et dystert ønske som bare vokser seg sterkere jo lenger filmen varer: at Rebekka hadde gått til overrumplende knivangrep først som sist, i stedet for å utsette publikum for sin langdryge hevn. Iblant dukker et tilgjort triumferende glis opp på Rebekkas ansikt som tyder på nytelse fra straffen hun koker i hop. Det er bra noen får glede ut av dette.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Samspillet mellom befolkningen og museene har endret seg kraftig de siste 50 år, og det må definisjonen nødvendigvis gjenspeile.