00:00 - 23. oktober 2015

Under lag av sand

Joanna Newsom dykker dypt for å hente stoff til sine viser, og tar med seg skatter til ennå uoppdagede sivilisasjoner.

Tider skal henrulle: Joanna Newsom lager epoke-uavhengig kunst hvor tidsperioder smeltes sammen uten skam. Foto: Annabel Mehran

Sanger, harpist og pianist Joanna Newsoms forrige plate, Have One On Me (2010), strakte seg over seks lp-sider. På Divers har hun skalert ned, i alle fall i volum: Vi får elleve låter fordelt på 52 minutter, snaue halvparten av spilletiden til forløperen. Som på Have One On Me kles mange av låtene i minutiøse arrangementer, men med litt andre klangfarger enn tidligere, først og fremst på grunn av en mer uortodoks instrumentering.

Lydbildet, som tidligere har vært overveiende akustisk, forsterkes bokstavelig talt av instrumenter fra den elektroniske epoken. La oss håpe at en ringvirkning blir at musikken hennes avvises av enda færre som en arkaisk kuriositet, og heller tas for noe nærmere sannheten: epoke-uavhengig kunst hvor tidsperioder smeltes sammen uten skam.

Pianoet eller harpen står fortsatt i sentrum, men avløses og utfylles av mer eller mindre obskure tangent- og strengeinstrumenter, gjerne traktert av Newsom selv. Celesta, Schiedmayer-orgel, dulcimer-slektningen Marxophon, Clavinet-forløperen Clavichord, elektrisk cembalo og – hold på hatten – synthesizere. For ikke å glemme trekkspill, blikkfløyter, og den uutsigelige varmen fra blokkfløyter (som gir singelen «Sapokanikan» et veldig løft – et historisk sus, om du vil).

Annonse