Regi: Thorhild Widvey

Hvis Thorhild Widveys andre budsjett for den «audiovisuelle sektoren» var en film, ville den vært en etterlengtet oppfølger. Og som oppfølgere flest i våre dager inneholder den budsjettøkninger. Drøyt 50 millioner kroner, for å være eksakt.

Nå er ikke disse pengene så lett å få øye på i det ferdige resultatet. Men noen spektakulære scener fra majestetiske norske fjell røper hvor mesteparten av den friske kapitalen har tatt veien. De er dyttet inn i en splitter ny incentivordning og kanalisert ut av landet til en utenlandsk medprodusent som takk for at han tok med seg noen hollywoodstjerner og valgte å filme et utvalg eksteriørscener i det vestlandske fjordlandskapet.

Så vil du kanskje innvende at det umulig kan være vel anvendte penger å bruke midler fra kulturbudsjettet for å lokke utenlandske filmproduksjoner til Norge. Si det til nettavisen som opplevde klikkbonanza på artikkelen «Slik holder Michael Fassbender ‘varmen’ i den norske vinterkulden». I Widveys univers er dessuten kultur og næring gjensidig utskiftbare størrelser.