Annonse
00:00 - 09. oktober 2015

En korpskatastrofe

Forsvarssjefen foreslår å samlokalisere forsvarets fem musikkorps, og vil i så fall miste et viktig diplomatisk redskap.

Enøyd anbefaling: Hvis forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen får det som han vil, må kapteinløytnant Thomas Andersen og hans tuba vinke farvel til ubåten på Karljohansvern i Horten. En eventuell sentralisering av de fem forsvarskorpsene vil få store ringvirkninger.
Annonse

Forsvarets korps

  • Forsvaret har fem profesjonelle korps. Luftforsvarets musikkorps i Trondheim, Sjøforsvarets musikkorps i Bergen, Kongelige norske marines musikkorps i Horten, Forsvarets stabsmusikkorps i Oslo og Forsvarets musikkorps Nord-Norge i Harstad.
  • Korpsene gjør til sammen rundt 700 oppdrag i året. 153 profesjonelle musikere er ansatt i korpsene. I tillegg kommer amatørkorpsene Garden og Heimevernskorpset.
  • I forrige uke leverte forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen en rapport til forsvarsminister Ine Søreide Eriksen (H), der han foreslo å samlokalisere og bygge ned korpsene.

Fredag i forrige uke skulle Stortinget åpnes, og i den anledning marsjerte en rekke militære korps rundt i hovedstaden. De gikk ut fra Akershus festning og posisjonerte seg på strategiske plasser mellom Stortinget og Slottet. Med blå himmel og høstfarger på trærne i Spikersuppa akkompagnerte korpsene kongens kjøretur ned for å åpne Stortinget. Staute marsjer ljomet i gatene.  

Mesteparten av virksomheten til de militære korpsene foregår imidlertid utenfor hovedstaden, i distriktene. Norge har i alt fem profesjonelle forsvarskorps. Da forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i forrige uke la frem sin rapport om fremtidens forsvar, anbefalte han å samlokalisere alle disse i Oslo, samt å senke antallet musikere.

 

Sinatra og barn. Et av korpsene som besøkte Oslo under stortingsåpningen var Den kongelige norske marines musikkorps. Fire dager senere er de tilbake på Karljohansvern i Horten. De skal øve inn en ny konsert, en operagalla som skal fremføres i Horten og på Nøtterøy, med Marius Roth og Isa Katharina Gericke som solister.

Korpssjef og kommandørkaptein Truls Sanaker sier marinemusikkens arbeidsfelt er Vestfold, Buskerud, Telemark «og hele kysten». Oppgavene er ofte interne, altså seremonielle konserter. Medaljetildelinger, overrekkelser av diplomer, krigsskoleball.

– Det tyngste er når vi stiller med hornblåsere når det kommer hjem folk i kiste, sier Sanaker.

Vi er ikke med på oppbyggingen, bare kuttingen.

Truls Sanaker, korpssjef og kommandørkaptein

I tillegg gjør korpset utadrettede konserter, rettet mot det sivile samfunnet.

– Dette har ligget inne som en oppgave helt siden marinemusikken ble opprettet i 1820. Korpset skulle spille både for forsvaret og ut mot befolkningen generelt, sier Sanaker, som selv er trompetist, utdannet i Chicago, med 20 år som musiker i korpset på baken.

På kontoret hans står en skål marshmallows, samt Spellemannprisen som korpset vant i 2003 for et samarbeid med Erik Bye. Marinemusikken spiller 150-160 konserter i året og består av 29 profesjonelle musikere, tre vernepliktige, en dirigent og en administrasjon på fire. Den neste måneden skal de, etter operakonserten, spille to Frank Sinatra-konserter, en serie barnekonserter pluss et par mer tradisjonelle militærkonserter.

Hvordan reagerte du og folk i korpset på forsvarssjefens anbefalinger?

– Mange tenkte nok «ikke nå igjen». Det første forslaget om å legge ned forsvarets musikk kom på 1800-tallet.  

– Ser du det som kun et uforpliktende utspill?

– Slettes ikke. Dette tar veldig mye energi, og det skaper en usikkerhet for alle. Hver gang forsvaret skal kuttes, tar de uforholdsmessig mye fra kulturen. Det sies gjerne at når det kuttes over hele linjen, må kulturen ta sin del. Men de har aldri den samme tanken når forsvaret bygges opp. Gjennom hele etterkrigstiden ble forsvaret bygget ut, men det var aldri snakk om å utvikle korpsene. Vi er ikke med på oppbyggingen, bare kuttingen, sier Sanaker.

 

Det er svært dårlig kulturpolitikk, og det er vanskelig å se at det er god forsvarspolitikk.

Maria Utsi, direktør for Festspillene i Nord-Norge

Korps vs. kuler. Nå venter han, og de 153 musikerne som er ansatt i forsvarets profesjonelle korps, på behandlingen av forsvarssjefens anbefalinger.

– Politikerne ser større på det. De ser den samfunnsmessige, kulturpolitiske og militærhistoriske betydningen. Den ser ikke forsvarssjefen.

Det er i alle fall lett å se for seg at det finnes krefter i forsvaret som mener en rad med tanks i Kirkenes er viktigere enn korps i Sør-Norge. For å si det karikert.

– Det blir vanskelig når kultur settes opp mot kuler og krutt. Det er som i kommuner der kultur settes opp mot sykehjemsplasser. Men vi har jo et samfunn som er bygd opp rundt kulturen vi har. Det er kulturen som er limet i samfunnet vårt. Hvis vi ikke vil ha den, hva er det vi da skal forsvare? spør han retorisk.

Dere gjør stadig jobber i Oslo. Ville en samlokalisering egentlig vært så dramatisk?

– Mye av det vi gjør her i området, ville forsvunnet helt. I dag har forsvaret fem korps som gjør 700 oppdrag i året. Det vi kan lese ut av forsvarssjefens anbefaling, er at han vil samlokalisere, som vel vil bety at alle korpsene blir nedlagt. Så blir det opprettet en ny avdeling med 100 personer, cirka 90 musikere og ti i administrasjonen. Det er umulig å få gjort 700 konserter med en sånn organisering. Det blir en utfordring å dekke hele landets behov for seremoniell musikk, sier han.

 

Betong. Sanaker viser vei fra kontoret og til korpsets øvingslokale, som de også bruker som konsertlokale. En gammel betonghall på Karljohansvern, som egentlig minner mer om et rom der klandestine populærkulturelle fester kunne funnet sted enn et sted der et militærkorps øver.

– Vi gjorde nettopp en plateinnspilling her, for Naxos. Det låt veldig fint, sier Sanaker.

Innspillingen er en del av en boks med tre cd-er som korpset utgir, og som har musikk av den australske komponisten Percy Grainger. Grainger var venn med Edvard Grieg og skrev et stort antall verker både for strykere og blåsere, i tillegg omarrangerte han en rekke folketoner.

– Egentlig skulle vi ha pusset opp bygget enda mer, med kontorer og små øvingsrom rundt den største hallen. Det skulle stått ferdig i 2015, men ble utsatt på grunn av jagerflykjøpene, sier han, for å illustrere prioriteringsproblematikken.

Trenger korpsene å bli finansiert av forsvaret? 

– Mange har foreslått at korpsene blir sivile, men for samfunnet som helhet vil det ikke lønne seg. Sammenlignet med tilsvarende sivile institusjoner lager vi langt flere konserter i året, har lavere statlige tildelinger og lavere lønn.

Løytnant Jon Klavenæs med stortromme, kapteinløytnant Thomas Andersen på tuba og fenrik Irene Lewis på valthorn. 

Musikk og dialog. Nord i landet, der Forsvarets musikkorps Nord-Norge holder til, har militærmusikken hatt en dialogfunksjon. Korpset arrangerte nettopp en konsert kalt «Musikalsk refleksjon over St. Petersburg», med musikk av blant annet Sjostakovitsj, Mussorgskij og Rimsky-Korsakov på programmet. Mellom verkene kåserte eks-journalisten Hans Wilhelm Steinfeldt, som bodde og jobbet i Russland i en årrekke.

– Dette er et eksempel på hva forsvarets korps kan benyttes til, sier major og korpssjef Geir Nordeng på telefon. 

– Vi setter aktuelle politiske temaer inn i en kontekst. Vårt korps i Harstad har gode forbindelser til Russland, med et tett og vellykket samarbeid over grensene. Vi har holdt konserter i Murmansk og St. Petersburg. Men etter urolighetene i Ukraina, sa forsvarsdepartementet nei til videre samarbeid med Russland. Vi skulle egentlig reise over til Russland igjen, men det gikk ikke, sier han.

Derfor ble det St. Petersburg-konsert i Harstad i stedet. Forsvarets musikkorps Nord-Norge består av 29 musikere, og spiller rundt 110 konserter i året over hele regionen. Mens marinemusikken i Horten har spesialisert seg på amerikansk storbandmusikk, og Sjøforsvarets musikkorps i Bergen har utgitt en rekke plater med samtidsmusikk, spiller forsvarsmusikken i nord ekstra mye klassisk.

Det høres nesten ut som du driver et slags diplomati gjennom korpset?

– Ja, jeg vil være enig med deg. Kultur er en helt annen døråpner for kommunikasjon. Jeg har nylig fått vite at det var noen russiske diplomater til stede på konsertene vi holdt på Festspillene i Nord-Norge i sommer. Vi hadde fokus på russisk musikk, som vi satt og spilte i norsk uniform. Dette ble veldig positivt mottatt av russerne, sier han.

 

Katastrofe. Maria Utsi, direktør for Festspillene i Nord-Norge, sier det er «en katastrofe» for Harstad og Nord-Norge om korpset forsvinner.

– De er en stor, profesjonell musikkaktør i byen. De bidrar i kulturlivet langt utover sitt offisielle oppdrag. Korpset gir byen 29 profesjonelle musikere som bidrar i opplæring, arbeid med barn og unge og mye annet. Vi ser svært mørkt på forsvarssjefens planer, sier Utsi på telefonen.

Ved siden av sine egne aktiviteter samarbeider korpset tett med Nordnorsk Opera og Symfoniorkester. Flere blåsere spiller i begge orkestre, og også symfoniorkestret ville lidd kraftig om Nord-Norges militærkorps flyttes eller legges ned.

Men dette høres mer ut som kulturpolitiske spørsmål?

– Det er svært dårlig kulturpolitikk, og det er vanskelig å se at det er god forsvarspolitikk. Kulturlivet er viktig for å stabilisere forholdet mellom Norge og Russland. Her i nord er det er massevis av eksempler på godt kultursamarbeid mellom landene, hundrevis av prosjekter. Forholdet Norge har til Russland, er bygd opp rundt kultursamarbeid, som er en fortsettelse av annet fredsarbeid. Det er trist om dette ikke sees som viktig i forsvarssjefens perspektiv, sier Utsi, og minner om avstandene.

– Det er lenger fra Oslo til Russland enn fra Harstad eller Kirkenes til Russland. Vårt perspektiv på bjørnen i øst er ganske annerledes enn i Oslo.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse