00:00 - 11. september 2015

Prins Umuliussen

Noe brenner seg på ovnen. Spørs om det ikke er Princes gode navn og rykte.

På talefot med kidsa: Prince inviterer til fest – du har kanskje hørt om det på 
internett. Foto: this is pr

Fakta

Prince
HITNRUN Phase One
NPG Records 2015

Uberegnlighet er i musikkens verden et karaktertrekk man oftest forbinder med plagede sjeler, Kanye West eller outsider-artister, men det spørs om ikke Prince Roger Nelson snart fortjener en æresgrad i faget.

Alle album som avsluttes med tekstlinjen «Something’s burning on the stove / Must be the pasta / Must be the pasta / Oh yeah, it’s June» får en stjerne i min bok over eksentriske gullkorn. Synd at resten holder så laber kvalitet.

Internett – kommet for å bli? Denne mandagen slapp Prince sitt tredje album på under tolv måneder. HitNRun Phase One er en Prince på søken etter ungdomskilden, en forlengelse av den kreative energien han opplevde i for- og etterkant av fjorårets utgivelser. Hverken Art Official Age eller Plectrumelectrum var noen mesterverk, men de var i hvert fall var lyden av en artist som syntes å være tilbake på riktig musikalsk spor etter mange år i et kreativt isøde. Det varte ikke veldig lenge.

Det er noe fascinerende over blandingen av kunstnerisk overmot og insisterende stahet.

Etterfulgt av en betryggende tale («Dont worry / I don’t want to hurt you») og et sample av festklassikeren «Let’s Go Crazy» spretter det i gang. «Heard the news on the internet / About the ticket you got to get». Allerede her er det klart at vi er invitert til heseblesende fest med Prince og den nye gjengen hans. Internett, ja. Sukk.

Prince liker fortsatt å omgi seg med både talentfulle og mindre talentfulle protesjeer. 25 år gamle Joshua Welton har denne gangen steget i gradene fra tekniker til co-produsent, etter å ha gått gjennom en idol-lignende audition i det beryktede studioet, Paisley Park. I tillegg til å være ektemannen til trommeslageren i Prince-bandet 3d Eye Girl er han tydeligvis hanket inn for å gi produksjonen et mer kontemporært preg. Det høres skuffende iskaldt og kantete ut.

Welton er ingen Timbaland eller The-Dream. Albumets lydbilde er snarere et surt oppgulp av fem til ti år gamle klisjeer i R’n’B- og EDM-sjangrene enn de soniske nyvinningene Prince er så kjent for å trylle frem. Paradokset er at nevnte produsenter har forsynt seg grovt og vellykket av Princes eldre katalog, mens læremesteren ikke makter å gjøre det samme motsatt vei.

Forvirret fest. HitNRun er på mange måter veldig mye Prince i sine selvreferende sitater og i sitt energiske behov for endeløs fest (han gjør blant annet en ny versjon av «This Could B Us» fra Art Official Age). På en annen side er den et slepphendt og forvirrende produkt fra en artist på søken etter noe nytt.

Festen det inviteres til virker ikke spesielt kul eller gøyal, det finnes andre nattklubber å besøke. Og når inngangsbilletten er et abonnement hos strømmetjenesten Tidal, der albumet ekslusivt distribueres, er nok hjemmekveld med en av mannens klassikere langt å foretrekke.

Som alltid er det noe fascinerende over den snart seksti år gamle artistens blanding av kunstnerisk overmot og insisterende stahet. En uberegnelig skrue som ingen vet hvor triller. Med HitNRun er Prince faretruende nær kanten, det er i hvert fall vanskelig å forstå hvor han vil.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 20 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse