Annonse
13:33 - 27. februar 2014

Uromantisk komedie

Når regissør Jonas Corell Petersen går løs på høyromantikken, resulterer det i uhøytidelig og underholdende teater.

Intriger og pasjon: Eivin Nilsen Salthe (til venstre) og Kyrre Hellum som brødrene Franz og Karl von Moor spiller Schillers stykke med stort overskudd. Foto: Dag Jenssen/Det Norske Teatret
Annonse

Det er ikke så lenge siden Jonas Corell Petersen gjorde furore på Det Norske Teatret med teaterversjonen av Goethes Unge Werthers lidingar, en forestilling som ble gjenopptatt flere ganger. Kanskje suksessen gir en viss selvsikkerhet, for skuespillerensemblet i Røvarane virker dønn trygge allerede på premierekvelden. Sammen med det kunstneriske teamet begår de en forestilling som heldig kombinerer stramt regissert og lekent spilt teater.

Som i tidligere oppsetninger av Petersen møter vi levende musikk fra scenen, skuespillere som henvender seg direkte til en og spill mellom distanse og inderlighet. I tillegg får vi allerede fra begynnelsen megetsigende scener, som når faren i stykket, greven Maximilian von Moor, i sin privilegerte lede pimper hvitvin rett fra flasken kun iført hvit bokser, mens han surfer porno på Ipaden i et like halvhjertet som fånyttes forsøk på å nappe laksen. Det er mye tekst i Røvarane, men jammen sier forestillingen vel så mye uten ord, for eksempel gjennom morsomme kostyme- og rekvisittdetaljer som ikke skal røpes her.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Man fryser på ryggen av Ratkjes metalliske lydeffekter.