Annonse
11:05 - 21. mars 2014

Toner i tiden

Historien om Beethoven handler også om hvordan det er å møte ham igjen.

Total kontroll: Leif Ove Andsnes kan fange ethvert lite skifte, enhver tvetydighet og ettertrykk i musikken. Foto: Ozgur Albayrak
Annonse

Den siste tiden er det som om deler av den norske mottagelsen av nye plater fra Leif Ove Andsnes er blitt litt surere, litt oppgitt, litt lei, rett og slett, av den tekniske perfeksjonen og av den lette elegansen. Først og fremst har misnøyen handlet om kontrasten mellom Andsnes’ spill og det vi hører fra utøvere som spiller Mozart og Beethoven på instrumenter fra deres egen tid og i denne tidens stil.

Motsetningen her er altså mellom historisk fremførelsespraksis på originalinstrumenter og det som ikke er det, det som nå fort blir føyset sammen som «mainstream». Det er en helt meningsløs betegnelse. Det at Glenn Gould, Svjatoslav Richter og Martha Argerich har spilt inn gammel musikk på moderne flygler gjør dem ikke til representanter for en felles mangel på refleksjon: Alle har ryddet nye veier og tenkt skarpt og selvstendig – også om historie.
 

Annonse