Annonse
11:30 - 03. oktober 2014

Stille hav, dype grunner

Jon Fosses avskjedsstykke er grunnleggende dramatisk tross fraværet av drama.

Lydhør: Hildegun Riise er en av skuespillerne i det lydhøre ensemblet som spiller i Jon Fosses Hav. Foto: Nynorskens Hus
Annonse

ANMELDELSE

Oslo-premieren på det som trolig blir Jon Fosses siste teatertekst er over, og jeg tenker at jeg i hvert fall bør takke for stykket. Jeg rusler liksom tilfeldig forbi forfatteren, som står alene ved busstoppet utenfor Kaffistova, både to og tre ganger før jeg tar mot til meg. Ikke fordi jeg blir starstruck, men fordi Fosse gir inntrykk av en fyr som synes sånt er like kleint som meg. Likevel, jeg stotrer frem et «takk for fint stykke». «Sjølv takk», tror jeg Jon Fosse sier tilbake. Forfatteren av 33 skuespill, oversatt til over 40 språk, nobelprisfavoritt og Ridder av den franske nasjonale fortjenesteorden kniser blygt, nesten skoleguttaktig. Anledningen gjør meg nok litt høystemt, men for meg ble det et uttrykk for en ydmykhet av det slaget som gir kraft til Fosses tekster. Her finnes få pralende personligheter, ingen vidløftige fraser, fyndige aforismer eller snedige påfunn. Det ordknappe språket kan på sitt beste mane frem det store i de enkle situasjonene og skape en slags sakral realisme med respekt for det fåmælte, famlende og upåfallende i mennnesker.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse