Annonse
12:38 - 19. desember 2014

Slik ble lyden av Norge til

Flere amerikanere spilte nøkkelroller da Jan Garbareks «nordiske tone» vokste frem.

Nye rom: Utover 1970-tallet gikk Jan Garbarek fra å spille hylende frijazz til lange, klangfylte toner som ga assosiasjoner til norsk natur. Foto: Hans-Olav Forsang/VG/NTB Scanpix
Annonse

Lyden av Norge er lyden av saksofon. Ikke black metal, ikke korps­musikk eller a-ha, men lyden av Jan Garbareks «kjølige», «nordiske», «viddeaktige» saksofon. Riktignok er musikeren selv, og hans samarbeidspartnere, ikke så begeistret for den, men en lang rekke utenlandske beskrivelser av Garbareks saksofon assosierer den med norsk natur og mytologi. Rundt om i verden tenker mange umiddelbart saksofon når de hører ordet Norge, og på Norge når de hører saksofon.

Dis (1977) var den første platen der Garbareks «nordiske» tone og stil fikk utfolde seg fritt. Her, på komposisjoner som «Viddene» og «Vandrere», spilte Garbarek sine lange, klangfylte toner opp mot en lavmælt, susende vindharpe og akustisk gitar. Syv år tidligere hadde han spilt oppkuttet, hylende frijazz. Hvordan skjedde denne forandringen?

 

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.