Annonse
11:18 - 03. juli 2014

Prateklassens unnskyldning for å ligge på sofaen

Det er ikke filmene, men publikum det er noe galt med når tv-seriene tar kinoens plass.

Mat for sofagriser: Serien True Detective er blitt hyllet av mange kritikere. Men kan det være at statusen til tv-seriene hausses opp av skribenter og andre opinionsdannere i et forsøk på å rettferdiggjøre at de selv trives best i sofaen? Foto: Jim Bridges/HBO
Annonse

For noen måneder siden var jeg i et bryllup hvor jeg ble stående og prate om film med en av de andre gjestene. I seg selv var ikke det en oppsiktsvekkende hendelse – løst prat om yrkespraksis er en av bryllupsfeiringens mest sedvanlige beskjeftigelser. Men da det viste seg at gjesten løste billett på kino omtrent hver uke, og i tillegg hadde sterke, informative meninger om filmene han hadde sett, ble jeg paff. Og rørt. Og glad. Her var det en oppegående person i slutten av trettiårene, som ikke jobbet i filmbransjen, og som fremdeles var usedvanlig interessert i kinofilm. Jeg hadde lyst til å gi ham en klem.

Parallelt med tv-serienes økte status og interesse blant sentrale meningsbærere de siste årene er kinofilmens posisjon i offentligheten blitt merkbart svekket. Ferske spillefilmer blir mindre diskutert, mindre skrevet om og ikke minst mindre sett blant intellektuelle. Game of Thrones er omtalt tre ganger så mange ganger som Eskil Vogts Blind i norske papiraviser i vår.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse