Naive julegleder

I desember flommer amerikansk fjernsyn over av julefilmer. To er i en klasse for seg: It’s a Wonderful Life (1946) med Jimmy Stewart som hedersmannen George Bailey og Lionel Barrymore som den onde kapitalisten Henry F. Potter. Og Miracle on 34th Street (1947) med Maureen O’Hara som Doris Walker, og den britiske Edmund Gwenn som julenissen (han fikk Oscar for rollen).

Jeg kjenner voksne mennesker som brister i gråt hver gang Maureen O’Hara innrømmer at hun tror på julenissen. Selv blir jeg fullstendig fjetret av Jimmy Stewarts fantastiske evne til å uttrykke lykkefølelsen som oppstår når han takket være engelen Clarence forstår at han faktisk har et vidunderlig liv. Sluttscenen i Livet er vidunderlig, spesielt øyeblikkene der Stewart glitrer av glede mellom kone og datter, er filmhistoriens beste gledesscene.