Annonse
12:49 - 12. september 2014

Confit de canard

Som de franske andelårene ser den franske Vildanden innbydende ut, men som dem er den også en tidkrevende affære med heller liten tyggemotstand.

Skog: Bakveggen med en dunkel granskog som hjem for Hedvigs villand. Foto: Elisabeth Carecchio
Annonse

ANMELDELSE

Ulastelig antrukne menn i tidsriktige dresser, skjortekraven liksom henslengt halvåpen, kvinnene i tilsvarende antrekk med rene snitt og dempede farger – auraen av borgerlig diskret sjarm er blitt en slags comme il faut-look når visse europeiske institusjonsscener, som Nationaltheatret, skal modernisere klassikere.

Også franske Théâtre national de la Collines versjon av Vildanden, Le canard sauvage, oser av haute bourgeois cool, og kunne lett passert som en fotoshoot for Hugo Boss. Det ser unektelig smakfullt ut, men gir også noen artige konnotasjonskollisjoner, som når Gina, folkelighetens representant, sitter og finregner på husholdningsutgiftene i et dempet elegant antrekk som tilsynelatende kunne slukt et smørbudsjett eller to hos familien Ekdal.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse