Annonse
11:08 - 21. mars 2014

Alt kan koreograferes

Oslo Internasjonale Teaterfestival skritter over alle definisjonsproblemer ved å vise frem bredden i dagens dansekunst.

Historisk sus: Belgiske Alix Eynaudi iscenesetter en kjærlig mishandling av kroppens uttrykksrepertoar, inspirert av bondage, i forestillingen Monique. Foto: Alexander Meeus
Annonse

ANMELDELSE

Hvordan danser samtiden? Til tross for mangslungne historiske røtter antyder begrepet «samtidsdans» noe ferdig utmeislet, en stilretning. Og om det er noe det er tradisjon for i samtidskunst av alle former så er det å betakke seg for den slags trange merkelapper. Derav den lille vrien fra «dans» til «dansing» i tittelen på årets Oslo Internasjonale Teaterfestival – Contemporary Dancing. Heller enn å gi et stillbilde legger festivalen vekt på bredde, utviklingslinjer og prosesser i dagens dansekunst.

Dette er sjette året Black Box arrangerer festival, og andre gang under navnet Oslo Internasjonale Teaterfestival (OIT). Som sesongprogrammet ellers har festivalene bydd på norsk og internasjonal scenekunst i ordets brede forstand. Grensene i scenekunsten er flytende, og mye av det som hittil er blitt vist kunne seilt under flere sjangerflagg. I et forsøk på å utfordre dette uklare sekkebegrepet har Black Box i år valgt å sette dansen i sentrum.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse