Annonse
15:12 - 21. mars 2013

Uttalt dysterhet

Ikke rart Statoil ønsker å sette logoen sin på dette bandet.

I kjøleskapet: Kvelertak fremstår som en munter, seidelsvingende gjeng opptatt av klassisk punktematikk som aldri å gå på jobb igjen. Likevel er det mindre malt og humle på Meir enn på debuten fra 2010.
Annonse

Jeg har ofte moret meg med å argumentere for at Statoil-stipendet bør deles ut til de aller mest dommedagsdyrkende black metal-bandene, de som mest sannsynlig vil imøtese klimaendringenes muligens katastrofale konsekvenser med størst entusiasme. Kvelertak, som mottok Norges største musikkstipend på én million kroner for to år siden, er ikke et slikt band.

For det første, hvis noen skulle være i tvil, kan stilen til Kvelertak neppe kalles black metal, til det er det for stort preg av sjangere som hardcore, punk og god, gammeldags heavy metal. For det andre fremstår bandet som en heller munter, seidelsvingende gjeng som er mer opptatt av klassisk punktematikk som aldri å gå på jobb igjen (på singelen «Bruane Brenn») og … vel, så enkelt er det tross alt ikke å få med seg hva vokalist Erlend Hjelvik synger om, Stavanger-dialekten til tross. Slik er det blitt, med digitalt oversendte promoeksemplarer hvor det ikke engang er mulig å sjekke klammeform-tettheten i de nynorske tekstene.

ALLEREDE ABONNENT?
Fra 189 kr på første termin
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse