Annonse
13:13 - 10. oktober 2013

Usorterte mennesker

I Styrtet engel er det avvikene i og rundt oss som holder menneskeheten fra å rulle utfor stupet.

Annerledes: Oppsetningen tøyer grenser som å inkludere fire aktører med kropper som tydelig skiller dem fra normalen. Foto: Gisle Bjørneby
Annonse

«Andas fram mitt ansikte.» Med denne bønnen åpner Per Olov Enquists Nedstörtat ängel (1985), en kort og lavmælt roman, men med en slags desperat humanisme under den tåkete overflaten. Sitatet peker mot hvordan menneskelighet er noe som oppstår i samspill med noe og noen utenfor oss selv.

Muligheten for slike felles bekreftende vekselvirkninger – i møtet mellom scene og sal – er jo også teatrets trumfkort, så i ettertankens lys er det nesten rart at det har tatt så mange år å gi Styrtet engel sin sceniske uroppførelse.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse