Annonse
14:34 - 05. desember 2013

Splittet storhet

Orkesterklangen stråler i Mariss Jansons’ romantiske Beethoven-syklus. Men forsøkene på å kombinere ham med vår tids komponister blir merkelig matte.

Maestro i München: Mariss Jansons har vært sjefdirigent for Symphonieorchester des Bayerischer Rundfunks siden 2003. Foto: Bayerischer Rundfunk/Georg Thum
Annonse

Ludwig van Beethovens ni symfonier danner et sentrum i den klassiske musikken. Beethoven viderefører den klassiske tradisjonen fra Haydn, men peker også fremover mot Wagner. Med Beethoven blir symfonien etablert som stort format, helhetlig idé og offentlig henvendelse. Symfoniene hans er stadig sentrale på repertoaret til enhver dirigent, og de står jevnlig på programmet til de store orkestrene.

Gitt verkenes ikoniske status er det kanskje rart at de ikke blir utfordret oftere. Det vil si: Forskningen på Beethoven-interpretasjon er omfattende, og om vi sammenligner de siste tyve års Beethoven-sett – altså komplette innspillinger av symfoniene – er det store variasjoner. Men bare unntaksvis blir musikken undersøkt og kommentert fra utsiden, så å si, av nålevende komponister.

Det skjer imidlertid på Mariss Jansons’ ferske sett med symfoniorkesteret ved Bayerischer Rundfunk i München. Sammen med Beethoven får vi her seks for anledningen nyskrevne orkesterverk, på omslaget kalt «refleksjoner».

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse