Annonse
12:23 - 15. februar 2013

Sanger fra øverste etasje

Livet er ikke er en fest, men i Baby er det er lov å prøve.

Øl, øl og mere øl: ... Men Baby er verdt å se bare på grunn av det presise og nærværende ensemblespillet. Foto: Gisle Bjørneby
Annonse

Idet jeg klatrer ned den korte bratte trappen og inn i Malersalen på Nationaltheatret, får jeg assosiasjoner til det å ankomme fest med 1970-tallstema. Hvor de ivrigste har kledd seg ut i en blanding av noe de har funnet på loftet, på Fretex og i H&M sin ungdomsavdeling. Skuespillerne hilser idet jeg kommer inn og henger rundt med en Carlsberg i hånden som det naturligste i verden. Ventende på at Baby, etter Kirsten Thorups roman ved samme navn, skal komme i gang «på ordentlig», kan jeg også kjøpe øl og spise popcorn.

 

Ute av kurs. Forestillingen åpner og avslutter med en syngende Sabado, fornavn Hermann. Hans rollefigur, transpersonen Daisy, opptrer hver fredag på en klubb som binder persongalleriet sammen. Vi følger bruddstykker av historiene til unge københavnere ute av kurs: De unge småbarnsforeldrene Cadett og Marc elsker, men sliter på hverandre. Tenåringsvenninnene Nova og Sonja rømmer med 200 kroner i lomma og en kniv i beltet fra København til Fyn. Det homofile paret Ric og Ivan prøver å starte et nytt liv på landet sammen med venninnen Susi.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

vi har nå latt en annen avdeling behandle klagen for å sikre at den ses på med nye øyne.