Annonse
00:30 - 20. desember 2013

Rorbua Redux

Med aggressiv folkelighet og usvikelig tro på egne referanser, gjør Kill Buljo-maskinen seg usårbar for filmkritikk, skriver Aksel Kielland.

Minste felles multiplum: Hovedrolleinnehaverne Tommy Wirkola (bildet) og Stig Frode Henriksen følger opp Kill Buljo-suksessen med nok en film hvor den korteste veien mellom to punkter går via sex, avføring og alkoholmisbruk. Foto: Alen Grujic/Tappeluft Pictures
Annonse

På papiret er Kill Buljo 2 en interessant film. En oppfølger til en parodi på en Quentin Tarantino-film burde i teorien være et såpass intrikat flettverk av intertekstuelle referanser og metatekstuell ironi at den ville oppleves som en labyrint av megetsigende nikk og spøkefulle dult i siden. På lerretet er den imidlertid noe ganske annet. Tommy Wirkolas Kill Buljo: The Movie (2007) var et sjeldent tilfelle av en parodi som er langt dummere enn filmen den parodierer. Kill Buljo sier i realiteten ingenting om hverken Kill Bill eller Tarantino som regissør, snarere stjeler den plottet og ikonografien, og bruker det som fyllmasse rundt en serie mer eller mindre velfunderte vitser om sex, avføring og alkoholmisbruk.

           

Filmen ble like fullt Wirkolas første skritt på hans imponerende korte vei til Hollywood, og dermed har det falt på skuespiller Vegar Hoel å regissere oppfølgeren. Kill Buljo 2 bygger videre på de få elementene fra forløperen som ikke hadde direkte utspring i Tarantinos film, og selv om handlingen er flyttet fra Finnmark til Thailand befinner vi oss fortsatt i et landskap hvor den korteste veien mellom to punkter alltid går gjennom en gapende endetarmsåpning.    Mye av oppstusset rundt den første filmen skyldes at den var et overskuddspreget dugnadsprosjekt, som på tross av sine åpenbare tilkortkommenheter solgte nærmere 90 000 kinobilletter. I så måte er det oppsiktsvekkende at denne langt mer påkostede oppfølgeren kun fremstår som marginalt mer profesjonell. Hovedrolleinnehaverne Stig Frode Henriksen og Tommy Wirkola har begge karisma og god komisk mimikk, men manuset de har skrevet til seg selv er så spekket med lettvinte løsninger og forutsigbare vitser at man som kritiker blir utmattet og bedrøvet, og ender opp med å bebreide seg selv for at man overhodet gikk med på å se filmen.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.