Annonse
15:20 - 14. mars 2013

Noen urskrik berører mer enn andre

Forestillingen Revolusjonære budskap låter som en dyrehage og vrir seg som en vansmektende meitemark.

Annonse

«Den som finner meningen med disse ord skal ikke smake døden» (Thomasevang­eliet), står det over scenen. Jeg er usikker på om særlig mange vil være i stand til å overliste skjebnen med et slikt krav. Men en emosjonell heisatur er oppsetningen Revolusjonære budskap sannelig.

Grusomhetens teater har praktisert ortodokst Artaud-teater i over tyve år. Antonin Artaud var surrealist, men gjorde revolt mot bevegelsens smålåtne kommunistiske ambisjoner. Han ønsket et rituelt teater som talte til noe enda mer fundamentalt.

Artaud ville gi publikum et sjokkartet og rensende møte med lidelsesuttrykk som skulle gi dem kontakt med et ubesudlet, opprinnelig indre. Det er lett å avfeie slikt som naiv essensialisme. For sjokket er sterkt bundet til historie og kontekst. I et samtidig teaterrom uten strenge regler å krenke kan blikket fra publikumsamfiet avvæpne det meste. Men denne forestillingen insisterer såpass på formen at noe til slutt slår igjennom.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse