Annonse
11:55 - 04. juli 2013

Nedoverbakke

EP-aktuelle Børre Bratland er ikke like deppa som sitt alter ego General Forsamling.

Annonse

– Artistnavnet ditt, General Forsamling, hvor kommer det fra?

– Det er hentet fra serien Sau i storbyen som går på Cartoon Network. Der er det en figur som heter General Forsamling. Jeg likte den doble betydningen.

– Hva heter figuren på engelsk?

– Det vet jeg ikke?

(Morgenbladet googler. Svaret er General Specific. Fiffig den også).

– Kan navnet også leses som en harselas med orddelingsfeilene som brer om seg i norsk språk? Eller særskriving, som det egentlig heter.

– Det er ikke ment slik, men mange har påpekt orddelingen og trodd at det er en skrivefeil.

– Bruker du noen gang kortformen Gen.fors.?

– He he, nei, men der ga du meg en idé. Når jeg forkorter det, har jeg pleid å bruke bare initialene, GF.

– Du føyer deg inn i en lang rekke navn i musikkhistorien med militære titler – som Sergeant Pepper, Colonel Claypool’s Bucket of Bernie Brains, Captain Beefheart og Major Parkinson. Hvorfor er militære titler så populært?

– Militæret er jo tøft, med uniformer og greier, så det er nok derfor en del menn bruker sånne navn til å skape karakterer. Jeg var ikke selv i militæret. Jeg fikk ikke lov, gudskjelov. Jeg hadde nektet hvis de hadde kalt meg inn.

– Du er blitt beskrevet som Garborgs Enok Hove med gitar. Har du et nært forhold til Arne Garborg?

– Ikke egentlig, men det er artig at så mange drar den parallellen. Det er jo en stor ære å bli sammenlignet med ham. Jeg vet ikke om vi har så mye felles annet enn at vi begge skriver fra Jæren. Vi hadde om Garborg på skolen, men ellers har jeg hatt lite med ham å gjøre.

– Hvem inspirerer deg?

– Jeg har en voldsom beundring for Jokke. Han er den store norske rockepoeten. Ellers hører jeg på mye 60- og 70-tallsmusikk, for eksempel Townes van Zandt. Det er en salig miks.

– Hva med Johnny Cash? Han har noe av det samme mørket som deg, kanskje?

– Ja, jeg har hørt mye på Cash. Han er ikke den største, men jeg liker godt musikken og typen.

– Du låter ekstremdeppa. Prøver du hver gang å skrive en enda mørkere låt enn den forrige?

– Jeg streber etter å skrive den mørkeste sangen. Jeg vil se hvor langt ned jeg klarer å komme. Jeg tror ikke bunnen er nådd ennå, men jeg graver meg nedover. Første gang jeg skrev en låt ble den veldig mørk, så har det fortsatt sånn. Men på privaten er jeg ikke like trist som General Forsamling, altså. Da hadde jeg nok tatt livet av meg for lenge siden.

– Hvordan har bibelbelteoppveksten på Jæren påvirket deg som musiker?

– Jeg tar for meg det i tekstene, og enkelte føler seg støtt av det jeg skriver, men det er ikke min intensjon. Tekstene mine bærer nok preg av at jeg har vokst opp midt i bibelbeltet, for jeg skriver mye om religion og kristendom. Men det er mange kristne som liker det også, at jeg synger om Gud og om døden. Det er ikke så vanlig her omkring, for her skal alt forties.

– Du sa i et intervju med Aftenbladet at du trives bedre på kirkegården enn i kirken. Hvorfor det?

– I kirken er alt så påtatt, så innøvd. Alle gudstjenestene er like, og de har ikke endret seg de siste hundre årene. Jeg slapper ikke av der. På kirkegården derimot, der er det rolig og rom for refleksjon.

– Du slipper en ny EP denne uken, Kjære Gud. Hvordan er den sammenlignet med de tidligere utgivelsene?

– Denne gangen har jeg hatt med meg andre, og det er skummelt. Men det blir jo mer spennende for lytteren med flere instrumenter og et rikere lydbilde. Du kan bli redd for å miste din egen nerve når du inviterer andre inn, men jeg kjenner produsenten veldig godt, og stoler på ham. Han vet hvor jeg vil hen.

snl@morgenbladet.no

Annonse