Annonse
10:59 - 01. mars 2013

Med estetiske ører

Som moderne lyttere er vi fanget i estetikken. Hva skjer da i møte med 1700-tallets kirkemusikk, barokkens folder og vekslende pust?

Dirigent: Raphaël Pichon. Foto: Bertrand Pichene
Annonse

ESSAY

I. Da Felix Mendelssohn-Bartholdy ledet fremføringen av Bachs Matteuspasjon i mars 1829, hadde man ikke hørt verket i sin helhet på nærmere 90 år. Etter Bachs død i 1750 var Matteuspasjonen bare blitt fremført i utdrag, blandet med andre verk i såkalte pasjonspastisjer. Grunnen var blant annet musikkens monumentale dimensjoner og kravene den stilte til så vel utøvere som apparat. Som musikalsk skildring av Jesu lidelseshistorie overgikk da også Matteuspasjonen alt som tidligere var skrevet innen sjangeren.

Men heller ikke Mendelssohns fremføring var komplett. I den hensikt å legge verket til rette for et moderne konsertpublikum hadde han foretatt store endringer i instrumentasjonen, gjort omfattende kutt og dessuten vektlagt bibelhistoriens dramatiske potensial – stikk i strid med tradisjonen verket opprinnelig ble skrevet inn i. Fra et musikkhistorisk synspunkt blir Mendelssohns fremføring slik et innspill i diskusjonen om religion, estetikk og fortolkning i moderniteten. Og da blir det ikke så lite fascinerende å tenke på at da Mendelssohn entret podiet i Berlin, satt folk som Hegel og Schleiermacher i salen.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

vi har nå latt en annen avdeling behandle klagen for å sikre at den ses på med nye øyne.