Annonse
03:50 - 05. april 2013

Holbergpris til hvilken pris?

Holbergprisen skal øke folks bevissthet om humanistisk forskning. Så langt har staten brukt 100 millioner kroner på prosjektet. Men hjelper det?

«Sjarlatandebatt»: Siden Julia Kristeva fikk den aller første Holbergprisen i 2004 (bildet), er det blitt en tradisjon med kontrovers og debatt knyttet til utdelingen. Også årets vinner, Bruno Latour, blir møtt med kritikk. Foto: Marit Hommedal/NTB Scanpix
Annonse

Det er blitt et av de sikreste vårtegnene. Snøen smelter, bjørken springer ut og Jon Elster er rasende på Holbergprisen. I år skal den tiende Holbergprisen deles ut. Den tungt meritterte franske æresdoktoren Bruno Latour blir i juni 4,5 millioner kroner rikere. Og norske aviser får en ny sjarlatandebatt. Rasjonalisten Jon Elster som mange ganger har stemplet postmoderne fransk teori som svada og obskurantisme, kalte raskt denne tildelingen et «lavmål i prisens sørgelige historie». I dagens Morgenbladet får han støtte fra Nina Witoszek, som skriver om Latours «briljante dumheter».

Økt bevissthet. Men uavhengig av hva man måtte mene om Latour: Oppfyller prisen sitt formål? Da den i 2004 ble delt ut for første gang, til den banebrytende psykoanalytikeren, lingvisten og notoriske sjarlatanen (stryk det som ikke passer) Julia Kristeva, sa Holbergprisens styreleder Jan Fridthjof Bernt at målet med prisen var å «skape økt bevissthet omkring betydningen av samfunnsvitenskapelig, humanistisk, juridisk og teologisk forskning». Nå har den norske staten brukt om lag 100 millioner kroner over ti år på dette formålet, men ingen har undersøkt folks kjennskap til disse fagene eller eventuelle endringer etter ti Holbergpriser:
– Så vidt jeg vet er det ingen som forsker på om prisen har påvirket folks kjennskap til disse fagene. Det burde igangsettes forskning om hva folk vet og tenker om fagene, gjerne knyttet opp mot Holbergprisen, sier sosiologiprofessor Ragnvald Kalleberg.
Om du selv fikk 100 millioner over ti år til å utbre kjennskapen til disse fagene, ville du da ha gått veien om en pris til allerede meritterte akademikerstjerner?
– Slike priser er nok viktige, og kultur- og samfunnsfagene bør også ha noen i nobelprisklassen. Selv ville jeg ha satset tungt på skolen. Skolen er den beste arenaen for å lære vitenskapelig tenkemåte, sier Kalleberg, som mener Holbergprisens skolesatsning, der alle norske videregående skoler inviteres til å delta i en stor forskningskonkurranse, er en udelt positiv side ved prisen.
Men for formålets skyld har det kanskje vært lurt å gi kontroversielle priser, og slik vise at menneskevitenskapene er mer stridbare enn naturvitenskapene?
– Det er et empirisk spørsmål om folk oppfatter det slik. Jeg tviler på det. Antagelig bidrar kontroversene til et inntrykk av at det dreier seg om «synse-fag». Men den grunnleggende forståelsen for hvordan disse fagene fungerer kan formidles bedre i skoleverket enn i mediene, her møter hele befolkningen dem.

 

Ingen vet. En ringerunde Morgenbladet har foretatt til norske vitenskapshistorikere og forskningsbyråkrater, bekrefter Kallebergs inntrykk: Ingen aner om de 100 millioner statlige kronene kunne ha vært anvendt mer effektivt. Ingen kjenner til forskningsprosjekter om folks kunnskap om disse fagene.
Heller ikke idéhistoriker Johannes W. Løvhaug, som har skrevet om forskningsformidling i bokverket Universitetet i Oslo 1811–2011, vet om slik forskning. Om han fikk 100 millioner til samme formål som Holbergprisen, ville han ha satset på akademisk utnyttelse av ny informasjonsteknologi:
– Det finnes mange måter å formidle kunnskap om humaniora og samfunnsvitenskap på, det er mye som kan gjøres ved bruk av nye medier. Forskningsinstitusjonene kan bidra til kunnskapsutvikling i samfunnet generelt ved å ha åpne tilgjengelige formidlingsnettsteder, og bruke den nye teknologien for alt den er verdt. Der er det mye å hente, sier Løvhaug, som mener de årlige debattene om Holbergprisen har vært en styrke for prisen:
– Når det gjelder Holbergprisen skulle en tro Elster var betalt for å stille opp. Debattene rundt prisene bidrar til å få frem reelle uenigheter i forskningen. Konflikt og diskusjon er kjernen i all vitenskapelig virksomhet, og det er bare et sunnhetstegn at publikum får innsyn i dette.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse