Annonse
15:57 - 17. januar 2013

Hemmeligheten bak tv-revolusjonen

En ny bok viser hva vi kan lære av gullalderen i amerikansk fjernsyns­dramatikk.

År av våre liv: Tv-eposenes fletter seg sammen med våre egne levde liv, vever seg inn og ut av barnefødsler, høytidsfeiringer og hverdagskvelder. Nancy Marchand som Livia og James Gandolfini som Tony Soprano anno 1999 i første sesong av The Sopranos. Foto: Anthony Neste/Time Life Pictures/Getty
Annonse

BAKGRUNN

Når Joss Whedon – mannen bak det oppfinnsomme og uforutsigbare tenåringseventyret Buffy the Vampire Slayer – skal oppsummere hva som tiltrekker ham ved å lage tv-serier, trekker han frem én ting: tid. Ikke bare tid til å fortelle lange historier og bygge opp figurer som utvikler seg troverdig, men også skjæringspunktet mellom fiksjonstid og levd tid. «En skuespiller gir deg kanskje syv år av livet sitt. Det er en stor bit av det.»

Her ligger også tv-eposenes kanskje største tiltrekningskraft hos publikum. De fletter seg sammen med våre egne levde liv, vever seg inn og ut av barnefødsler, høytidsfeiringer og hverdagskvelder, på en måte romanene de så ofte sammenlignes med, ikke er i nærheten av. En bok slår du følge med noen uker eller måneder, Don Draper kommer hjem til deg i årevis.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse