Annonse
15:19 - 10. januar 2013

Ganske stor lillesøster

Solange dyrker sin forkjærlighet for retrosoul og indiepop, og er flink til å holde igjen.

Nåstalgisk: Solange Knowles og hennes kumpaner har kommet frem til et uttrykk som føles nostalgisk og veldig nå på samme tid. Her på scenen i Los Angeles i 2011. Foto: Chris Pizzello/Scanpix
Annonse

For tre år siden kunne internett by på Solange Knowles’ litt forvirrende coverversjon av «Stillness is The Move». Originallåten, fra indiebandet Dirty Projectors, må kunne beskrives som en slags Maria Carey-pastisj. Var Solange en r’n’b-syngedame som tolket et indiebands tolkning av r’n’b-syngedamer?

Svaret var nok både mindre forvirrende og mer flatterende enn spørsmålet. Solange hadde året før sluppet sitt andre album, Sol-Angel and the Hadley St. Dreams. Med en leken og tidvis særegen retrosoul, tok hun der sine første kreative steg vekk fra den syntetiske r’n’b-popen som så lett blir til da flink tenåringsjente møter stort plateselskap.

Nå, et ukjent antall kredible DJ-jobber og lange mimosabruncher i Brooklyn med sine venner fra band som Grizzly Bear og Of Montreal senere, er hun ute med EP-en True. Det signalrøde coveret med sort bakside ser ved første øyekast ut som om det er helt fritt for tekst. En nærmere titt viser at titlene er gravert inn i pappen, og hvis du holder albumet helt stille under lys i skrå vinkel, kan du til og med lese at dette er nummer femten i rekken av pitchforkvennlige utgivelser fra Terrible Records, selskapet til Chris Taylor fra Grizzly Bear.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse