Annonse
13:01 - 05. desember 2013

Orkesteret og havet

Bølgene som brytes mot Færøyenes kyst om natten er det samme havet som klinger med i Charles Ives’ radikale musikk fra New England.

Annonse

Den amerikanske komponisten og forsikringsagenten Charles Ives må ha vært eksentrisk og litt av en ensom ulv, i Store norske leksikon står det at «han var nesten helt upåaktet i sine mest produktive år, fra rundt 1900 til første del av 1920-årene. I 1960- og 1970-årene kom et gjennombrudd for hans musikk som gjorde at han betraktes som en av USAs betydeligste komponister. Gjennombruddet hang ikke minst sammen med at Ives i sin isolerte komponisttilværelse foregrep flere sentrale komposisjonsprinsipper i etterkrigstidens musikk; hans musikk er sterkt ukonvensjonell og eksperimenterende.»

 

I hans topologiske stykke, som jeg vil kalle det – også det isolert på en måte, noe som fikk meg til å tenkte på Færøyene; mer om det senere – Three Orchestral Sets, i syv satser, med undertitler som «3 Places in New England», er den første satsen (for øvrig glimrende spilt av Malmö symfoniorkester, dirigert av James Sinclair) mørk og langsom, liksom den kan være en hentydning til en årstid. Jeg lytter uten å tenke på allegoriske paralleller, og heller mer til de tekniske termene i Store norske: «han brukte blant annet atonale og polytonale prinsipper, clusterteknikker og kvarttoner, kompliserte rytmiske strukturer ved bruk av polymetrikk og polyrytmikk og føyde ofte dette sammen med salme-, marsj- og populærmelodier til et collageaktig hele.»

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.