Annonse
14:58 - 06. desember 2012

Utenfor komfortsonen

Det er hyggeligere hjemme hos Ulrich Seidl enn i filmene hans.

Ulrich Seidl: Det er en vanlig mis­forståelse at fordi jeg formidler dårlige nyheter, er det jeg som skaper dem. Foto: Ernst Kainerstorfer
Annonse

Jeg hadde vært i Wien i bare noen timer, da en mann fra et eller annet sentralasiatisk land plutselig sto foran meg. Han solgte aviser. Min umiddelbare reaksjon var å vifte ham videre. Jeg satt fordypet i en rykende varm lammegryte, og dessuten er jeg ingen kløpper i tysk. Men så nølte jeg et sekund. Selgeren ante en åpning. 2,50 euro, sa han forhåpningsfullt. Solgt, sa jeg.

Det hele var Ulrich Seidls skyld. Det var på grunn av den østerrikske regissøren at jeg nå satt og bladde igjennom artikler jeg vanskelig kunne tyde. For hvordan kunne jeg si nei til en fremmedkulturell avisselger etter nettopp å ha sett Seidls første langfilm, dokumentaren Good News (1990). Filmen, der den vanskelige virkeligheten for Wiens utenlandske avisselgere blottlegges, hadde i sin tid gitt Seidl umiddelbart ry i Østerrike, og sørget for at han fikk den konservative avisgiganten Kronen Zeitung på nakken.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse