22:34 - 16. august 2012

Unntakstilstanden

Med Agamben på toget til Tønsberg.

Det er helg. Jeg har hastet til Oslo S. Toget jeg skal ta til Tønsberg er ankommet plattform 5. Jeg velger vognen med stillesone som vanlig. Og som vanlig er det også en annen påstigende som er absorbert i en mobilsamtale, og blind for regelverket som står skrevet og er illustrert, både på vegger og seter. Jeg minner ham forsiktig om hvor han har satt seg, han kvitterer lynraskt: «Toget har ikke kjørt ennå!» Kreativt…

Med forholdsvis stor letthet avskriver jeg episoden. Bare å sette seg i nabovognen – som også er stillesone – så er problemet løst. Nok en gang slipper jeg å være sint mann. Det er deilig. Jeg setter meg godt tilbake, men fortsetter å tenke på hendelsen. Hva er konsekvensen av at stadig flere går med en sak i hånden, som gjør at de ikke ser foran seg?

Annonse