13:53 - 27. september 2012

Stebarnet Stenersen

Da rapportene om Munch­museets beliggenhet ble frigitt, begynte også en debatt om Stenersenmuseets skjebne. Den er allerede på villspor.

Publikumsmagnet: En felles museumsløsning, slik Lambda-forslaget innebærer, kan øke Stenersensamlingens eksponering betraktelig, mener artikkelforfatteren. Foto: MIR/Herreros Arquitectos

KOMMENTAR

Utredningene av lokaliseringsalternativene for Munchmuseet har også avfødt en debatt om Stenersensamlingens fremtid. Det er betimelig. Men ropet om frikobling av Stenersensamlingen fra Munchmuseet bør ikke tas til følge. For alle dem som ikke har fulgt med på den kommunale omorganiseringskarusellen, kan et kort tilbakeblikk være nyttig.

Da bystyret gikk inn for å bygge et nytt museum i Bjørvika, var ønsket å skape en sterk, selvstendig institusjon. Torger Ødegaard (H), daværende byråd for kultur og utdanning, tok derfor initiativ til å løsrive Munch- og Stenersenmuseet fra Kulturetaten. I mai 2010 ble de to museene samlet i en ny etat kalt Munchmuseet. Etter at bystyret høsten 2011 stemte nei til Lambda som nytt museumsbygg, meldte Stenersensamlingen seg igjen som et problem. Fremskrittspartiet ville spare penger og tok til orde for at Munchmuseet skulle overta Nasjonalgalleriet uten at Stenersen fulgte med på lasset. Mens Ap, SV, Rødt og De Grønne klamret seg til den femti år gamle ideen om å bruke Munchmuseet som brekkstang i byutviklingsøyemed. Dermed havarerte museet i Bjørvika i det professorene Mari Lending og Ina Blom beskrev som «en prinsippløs allianse av høyre- og venstrepopulistiske perspektiver».

Annonse