12:00 - 13. september 2012

På et førerløst tog

Dommedagsstemningen preger Bob Dylans nye plate.

Kristenrock: Dylan leverer en alvorstynget og innholdsrik plate, tematisk beslektet med Slow Train Coming. Foto: SONY

Et kors lyser opp omslaget til Bob Dylans nye plate Tempest. Noe slikt har vi ikke sett fra den kanten siden Slow Train Coming-forsiden i 1979, der hakken til en jernbanearbeider utgjorde det kristne symbolet. Denne gangen er det T’en i platetittelen som gjør jobben, i en skrift som ligner neonlys.

De første tonene av åpningslåten «Duquesne Whistle» ligner imidlertid mer på Dylans juleplate fra 2009 enn på endetidseposet fra slutten av syttitallet. Men så begynner sangen: «Listen to that Duquesne whistle blowing / blowing like it’s gonna sweep my world away (…) / Listen to that Duquesne whistle blowing / Sounding like she’s on the final run … ». Etter mindre enn ett minutt av Tempest – på norsk storm – er det altså klart at Dylan har funnet frem Det gamle testamentet, og igjen lagt øret mot skinnegangen. Toget er underveis. «There’s a slow, slow train coming, coming up around the bend», som han sang i 1979. Kan han virkelig være i det samme sviende svovelhumøret som den gangen?

Vel – fullt så ille er det ikke i dag. Et par av låtene viser en artist som fortsatt har tro på kjærligheten, og en syttienåring som ubeskjedent synger om sitt begjær. Men stort sett er det en dyster verden som møter oss på Tempest.

Annonse