Annonse
11:25 - 20. desember 2012

Livet lekker

Døden banker ikke på døren. Den renner ubønnhørlig inn gjennom alle sprekker.

Perfeksjon: Med Amour understreker filmskaper Michael Haneke en perfeksjonert grundighet i formspråk, virkemidler, instruksjon og tematikk – en nytelse å se på. Foto: Filmweb
Annonse

Alt foregår i én leilighet i Michael Hanekes nye film Amour. Det er ikke en hvilken som helst bolig. I alle sine små detaljer vitner den om levd liv i det parisiske borgerskapets høyere kulturelle – om enn ikke økonomiske – sfærer. Her bor ekteparet Anne (Emmanuelle Riva) og Georges (Jean-Louis Trintignant). De er i åttiårene og lever et aktivt og beskyttet liv, inntil hun får et drypp, og ingenting helt blir det samme. Skjønt. Ønsket om, og viljen til å opprettholde status quo er sterk. Anne har vært pianolærerinne, må vite. Hun vet å ta utfordringer med fattet mine og rak rygg.

Alderdom og død er brutale saker. Hvor kommer det fra? Uansett hvor mye man forsøker å stenge det ute, så sildrer det inn. Væske er i det hele tatt et gjennomgangsmotiv i Amour. Georges forsøker å vekke Anne med en fuktig klut, etter at hun har hatt sitt første drypp. Det må stadig bæres opp vann til leiligheten. Å skru av og på springen går igjen flere steder, og kan stå som symbol på vår tids tro og trang til å kontrollere livets gang. Vi vil helst kunne stenge ting ute og ta det inn når det passer oss best. Men livet lekker. Det er heller ikke spesielt lekkert. Særlig ikke når det går mot slutten.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse