Annonse
22:34 - 16. august 2012

Jenta i grøten

Oppskrytt trendprodusent drukner vår generasjons fremste britiske soulpopstemme.

Annonse

Mitt første møte med Jessie Ware var på tampen av oktober 2010, i en YouTube-video jeg må ha sett minst tretti ganger på rad. Det vil si først og fremst hørt, for så visuelt bergtagende var ikke videoen av en den gang ukjent ung britisk sangerinne. Inneklemt i en dj-bås i en middels godt besøkt klubb sang hun sin gjestevokal på SBTRKTs dengang ferske singel «Nervous» for en webpodcast, rett over instrumentalsporet og på en radiomikrofon. Med en beskjeden fremtoning, ansiktet nesten skjult bak luggen, men med en entusiasme som skinte igjennom, så joda, det var noe fascinerende ved selve fremtoningen også.

Men det som bergtok fra første sekund var stemmen. En stemme som ut fra rapportene å dømme også fjetret de som fikk sitt første møte med den under forrige ukes Øya-festival i Oslo. Jeg vet ikke hvilke assosiasjoner de fikk, men de umiddelbare assosiasjoner fra nevnte klipp, både blandingen av kontemporære klubb-beats og mektig soulpopvokal og en fremtoning et sted mellom medfødt diva-eleganse og den erkebritiske nabojenta ved siden av, var til Róisín Murphy (tidligere Moloko).

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse