Annonse
15:23 - 06. januar 2012

Hostingen fra Holocaust og Sydney

Hvilke ører hører vi tiden med? Historiens suverent raskeste innspilling av sistesatsen av Gustav Mahlers andre symfoni er fra 1950. I 1962 gikk det litt tregere.

Byks: Tiden går ikke jevnt, den er av gummi, skriver Erling Gulbrandsen. Foto: Getty Images
Annonse

Slipper du deg inn i et stykke musikk, skjer det noe annet enn om du hører på det utenfra. Musikken gjør noe med tiden og rommet, og med din plassering og bevegelse gjennom begge. Ta symfoniene til Gustav Mahler. De finnes i hundrevis av opptak, og den nest mest spilte av dem alle, etter fjerdesymfonien, er Symfoni nr. 2, «Oppstandelsen».

 

Hver plate åpner det rommet som orkesteret en gang spilte i, selv om mye blir forandret gjennom produksjonen. Jeg lytter meg inn i Rådhushallen i Sydney i et live-opptak fra 25. september 1950, der dirigenten Otto Klemperer utløste storm og steinras i orkesteret og jubel fra et tusenhodet publikum, der mange var jødiske emigranter som hadde rømt fra holocaust til motsatt ende av kloden og aldri, aldri ville vende tilbake til Europa.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.