Annonse

Annonse

16:06 - 22. mars 2012

Glatt samtid

Post-radikal musikk skummer fløten av 60 års kritisk refleksjon i Tyskland.

Vannkjemmet musikk: Matthias Pintscher er en modernistisk wunderkind, men litt for glatt i kantene. Foto: Andrea Medici

Tyskeren Matthias Pintscher har i dag en sentral posisjon på den internasjonale samtidsmusikkscenen. Som et slags modernistisk wunderkind er han, i tillegg til virket som komponist, også aktiv som dirigent. Pintscher er dessuten produktiv som få og kan i en alder av 41 år vise til en imponerende verkliste, med bestillinger fra så vel etablerte ny musikk-ensembler som klassiske topporkestre verden over.

I to bredt anlagte konsertverk, En sourdine og Reflections on Narcissus for henholdsvis fiolin og cello og orkester, utgitt på platen en sourdine, har han samarbeidet med stjerner som fiolinisten Frank Peter Zimmermann og vår egen Truls Mørk. På platen sonic eclipse viderefører han den konsertante formen i verket med samme navn, nå med trompet og horn i spissen for en stor sinfonietta.

Pintscher tenker i store, nærmest symfoniske narrativer. Samtidig røper han et tydelig slektskap til sen-modernismens klanglige nyvinninger. Orkesterbehandlingen er raffinert, ja briljant, men skjuler et formalt skjelett som i sammenligning ofte er lammende tradisjonelt. Tatt i betraktning at Tyskland helt siden 1950-tallets Darmstadt-skole har vært sentrum for en verbalt slagferdig, radikalt nytenkende og ikke minst kritisk tilnærming til musikk og komposisjon, er det fristende å tolke Pintscher som en reaksjon på denne retningen. Banebrytende komponister som eksempelvis Karlheinz Stockhausen og senere Helmut Lachenmann har utvilsomt bidratt, ikke bare med viktige verk, men også med et skjerpet blikk på musikkens eksistensielle vilkår og karakter.

HER !

Annonse