Annonse
22:45 - 13. september 2012

Forsoning og fremdrift i Lillo-land

Lars Lillo-Stenberg ser endelig ut til å ha gitt slipp på tanken om at bandet hans var bedre før.

Vitale herrer: En «klassisk» deLillos-plate plassert i nåtid er hva vi får denne gangen. Foto: Johs bøe
Annonse

Vi er på vei, vi kanke snu har deLillos forsont seg med tanken på å ha passert middagshøyden i livet, og fremstår som mer fremsynte enn tilbakeskuende. Midtlivskrisen de kom ut for rundt 2005, da Lars Lillo begynte å flørte med gammeltrommisen Rune Lindstrøm og sendte Øystein Paasche og Lars Lundevall på dør, er avverget. Lundevall er tilbake for fullt, og bidrar litt på samme måte som da han kom inn i bandet som et friskt pust tidlig på 1990-tallet.

Han utfyller og supplerer Lillo som gitarist, og bidrar til at sjefen også hever seg. Ta «Om og om og om og om igjen», platens andre utbroderende Neil Young-rocker – singel-b-siden «Tapetser meg i gangen før du går» er den første – her veksler de to gitaristene mellom å duellere med solosekvenser, og forenes i vakre harmonipartier.

På platen er de mikset i hver sin kanal, på klassisk 1970-tallsmanér. Lundevall i venstre, Lillo i høyre. Den yngste Lars’en slipper til på låtskriversiden også, for første gang (på et deLillos-album) – det tok bare 20 år. Hans selvironiske sjarmis «Bedre før» henter særtrekk fra powerpop-mesterne Big Star og Teenage Fanclub, og forynger dermed bandets inspirasjonsbag noe. «Tiden tar», Lars Beckstrøms eneste låt denne gangen, er en mektig rocker i 6/8-takt, og en meditasjon over døden og livets forgjengelighet.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Hun setter seg på beaten, og eier den.»