Annonse
23:35 - 15. mars 2012

Enda mer desorientert

Årets Borealis har «Protest» som tema. Festivalens første dag behandler temaet virtuost.

Provosert? Borealis prøver å gi oss noen referansepunkter for å re-aktualisere provokasjonen som kunstnerisk tema. Her fra Ellen Røed og Christian Bloms utstilling i ROM 8. Foto: OLE-MorTen Algerøy
Annonse

To timer før festivalåpningen åpnet utstillingen Om å balansere, et mixed-media kunstverk av Ellen Røed og Christian Blom. Tilsynelatende finnes det ikke snev av protest i verket. Likevel problematiserer det festivalens tema ypperlig. I Om å balansere leker kunstnerne med referansepunktets rolle i forståelse generelt og i vitenskapelig sammenheng spesielt.

Altfor ofte rister vi på hodet av samtidskunsten. Vi har lært oss å akseptere ytringer i kunstens navn som ikke ville blitt tolerert i sivile sammenhenger. Normale referansepunkt har ikke gyldighet i kunsten.

Ta Luigi Nono som eksempel, som ble spilt senere på kvelden på åpningskonserten. Jeg har aldri helt skjønt poenget med ham, eller, hvis jeg skal si det med ordene i denne artikkelen: Jeg mangler et referansepunkt for å kunne engasjere meg i hans musikk. Jeg kjenner til hans kommunistiske engasjement og hvordan han eksempelvis i verket La fabbrica illuminata tematiserer det menneskeliges (altsangeren) konfrontasjon med det mekaniske og maskinelle (det elektroakustiske materialet). Likevel blir lyttingen til noe av en intellektuell øvelse for meg. Jeg mangler et estetisk referansepunkt for å kunne relatere det klingende til musikkens mulige protesterende budskap.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse