Annonse
11:16 - 20. januar 2012

Besværlige Bertolt

Det Norske Teatrets Brecht-oppsetning forsøker å leke, men går seg bort i oppstyltede regigrep.

Forestilling fra en annen tid: Heltinnen i stykket er den eneste uten parykk og stilisert kostyme, og Ane Dahl Torp skinner i rollen.
Annonse

Denne sesongen er det tilsynelatende en ny vår for Bertolt Brecht i norsk teater, med Det norske teatrets storsatsing på Det gode mennesket frå Sezuan, Trøndelag Teaters oppsetning av Arturo Ui og Den Nationale Scenes Mor Courage og barna hennes, alle på hovedscenen. Forresten tjuvstartet Trøndelag Teater og satte opp Tolvskillingsoperaen i høst, og rett før jul hadde Verk Produksjoner premiere på Black Box med sin Build Me a Mountain!, historien om Brechts samarbeid med den finske dramatikeren Hella Wuoljoki. Brecht står i dag på mange måter sterkere som teaterfornyer og teoretiker enn som dramatiker. Samtidsteatret har langt på vei absorbert det episke teatrets verfremdungs-teknikk og kritikk av den psykologiske realismen. Stykkene hans dreier som regel rundt menneskelig natur under kapitalistisk økonomi og viser seg i all sin enkelhet ofte utfordrende å fortolke scenisk i dag. Mye har skjedd med våre begreper om moral, tro og klassetilhørighet siden 1940-tallet. Utdatert parabel? Det gode mennesket frå Sezuan handler om gudenes jakt på et godt menneske i en hard verden. Den eneste de finner er Shen Te, «hora med hjerte av gull», og med deres hjelp får hun sjansen til et bedre liv. For å holde unna alle som vil utnytte hennes nyvunne begrensede velstand og ubegrensede gode vilje, ser hun seg nødt til å finne opp en fetter, Shu Fu. Hun kler seg ut som ham, men alter egoet tar etter hvert mer og mer over og viser seg som en hardbarket kapitalist. Gudene griper inn for å finne ut hvor deres gode menneske er blitt av, og etter å ha pålagt Shen Te å opptre mer som seg selv for å fortsette å gjøre godt i verden, gjør de en rask exit tilbake til himmelen. Gudene orker nemlig ikke jobben med å gjøre om på verden slik at menneskene kan bli bedre, de får klare seg alene. Brecht var ikke bare ateist, han var også marxist og gjennom et dialektisk teater ville han avdekke hvordan kapitalismen opprettholdt undertrykkelsen av arbeiderklassen. Det gode mennesket frå Sezuan er en parabel som skal lære oss dette. Problemet er at kapitalistene sitter i salen og vi lever godt på verdens urettferdighet. Viktig ville dét teater være som kan ta for seg hvordan liberalistisk ideologi skaper økonomiske, sosiale og kulturelle mekanismer som påvirker de fleste aspektene av hvordan verdens befolkning lever, men Brechts moralske fabel er for enkel i seg selv til å romme kompleksiteten i samtidens kritikk av kapitalismen. Regissøren på sin side behandler egentlig ikke teksten utover å kutte i den, han iscenesetter den uten å re-kontekstualisere, tilsynelatende uten ambisjoner om at forestillingen skal kunne peke utover seg selv. Hva skal vi så med Bertolt Brecht hvis virkeligheten byr på mer dramatikk og kompleksitet? Konseptuell tvangstrøye. Det norske teatret har hentet inn et team av tyske iscenesettere bestående av regissør Philip Tiedemann, komponist Ole Schmidt, scenograf Etienne Pluss og kostymedesigner Stephan von Wedel. Ifølge teatret har de gjort suksess med tidligere Brecht-oppsetninger ved hans eget Berliner ensemble og Tiedemann ses på som en fornyer av en stivnet tradisjon. Faren ved å hente inn et slik suksesslag er at de gjør sin egen greie, og teatret risikerer å få et konsept som ikke kler ensemblet. Premieren viser tegn på dette. Regikonseptet, som veksler mellom dynamiske bevegelser og statiske tablåaktige gruppeformasjoner, fremstår som tvungent og rigid. Lange og klønete innganger og utganger gjennom salen i stykkets mange åpne sceneskift bidrar ikke spesielt til nærhet med publikum og gjør ikke skuespillerne noen tjenester. Energien tar seg opp i andre akt, og kanskje sitter forestillingen bedre etter noen gjennomspillinger. Men på premieren mangler det noe udefinerbart, som flyt, rytme, energi, eller kanskje til og med spilleglede? Brechts karakterer er som regel karikerte og groteske, noe Stephan von Wedel har løst ved å ikle familien som snylter på Shen Te klovneaktige tjukkasdrakter, parykk og sminke. Legger man til resten av de stiliserte karakterene kunne de ha vært hentet fra Hergés tegneserie Tin Tin. Men i stedet for en frodig bukett blir de som tegneseriefigurer flest, helt flate. Bortsett fra sentrale biroller som Sigve Bøe som vannselgeren Wang og de tre gudene, underfundig spilt av Bernhard Ramstad, Jon Eivind Gullord og Charlotte Frogner, virker flere av skuespillerne ukomfortable i kostymene sine og med spillestilen. Subtil stjerne. Typisk for Brecht er også at arketypiske og ganske statiske biroller bygger opp rundt en dynamisk hovedperson. Forestillingen følger dette og legger opp til at Ane Dahl Torp som teatrets hjemvendte stjerne skal skinne. Heltinnen i stykket er den eneste av skuespillerne uten parykk og stilisert kostyme, og ligger nærmere en psykologisk realistisk spillestil enn de andre på scenen. Og Dahl Torp skinner som vanlig. Hun har en sensuell utstråling og fyller subtilt bevegelser og blikk med mening, men både hun og de andre skuespillerne hadde fortjent en bedre forestilling. Det er paradoksalt å kritisere en Brecht-oppsetning for at den virker oppstyltet og kunstig, all den stund dette er et grep som så direkte forbindes med hans idé om å hindre publikum fra å leve seg inn i teaterillusjonen. Men herunder ligger problemet, akkurat som det kapitalismekritiske blir for lite komplekst, mangler iscenesettelsen det meta-perspektivet samtidsteater gjerne bygger på og blant andre har Brecht å takke for. Jeg sitter igjen med inntrykk av en forestilling som i litt for stor grad føles som om den er noen tiår for sent ute, både i form og innhold. Anmeldelse Det gode mennesket frå Sezuan Tekst: Bertolt Brecht Regi: Philip Tiedemann Det Norske Teatret. Premiere 14. januar. Spilles til 25. februar

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.