Annonse
18:40 - 24. november 2011

Venstresidens Hamsun?

22. juli ga den hardnakkede stalinisten Nordahl Grieg rollen som Norges nye folkedikter. Det kan gi uventede ideologiske rekyleffekter.

Utrygg: – Jeg er litt bekymret over den sprikende bruken av Grieg. Eller for å si det på en annen måte: Jeg føler meg ikke helt trygg på Nordahl Griegs ånd, sier biograf, Gudmund Skjeldal. Foto: Scanpix
Annonse

– Selve grunnmotivet i mottagelsen av Nordahl Grieg, er helten som døde for Norge under andre verdenskrig. Det er ikke så mange som har utfordret det bildet. Dermed har man harmonisert, humanisert og entydiggjort Griegs ettermæle, sier idéhistoriker og forfatter Gudmund Skjeldal, som arbeider med en ny biografi om mellomkrigsforfatteren, og som bidrar med en artikkel om Griegs dikt «Til ungdommen» i siste nummer av Samtiden.

– Men det er slett ikke sikkert at Nordahl Griegs innsats under krigen rettferdiggjør eller formilder de høyst, høyst problematiske standpunktene han forfektet noen år tidligere.

Ensom og kald. Det har vært Nordahl i alle kanaler siden terroraksjonene i Norge i sommer. Etter spontansangen i rosetogene dukket det raskt opp biografiske artikler om tilblivelsen av «Til ungdommen» i avisene. «Han skrev den i Søgne», jublet Fædrelandsvennen. Griegs tekster har vært ønsket i salmeboken, de er blitt sitert av ministre og menigmann, av Auf-medlemmer og innvandringsmotstandere som har lånt vers fra noen av ateisten og kommunismens patriotiske krigsdikt: «Mørk står en øy av hav / ensom og kald og bar / Dette er Norges Land / Dette er alt vi har.»

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse