Annonse
04:00 - 01. april 2011

Teppefall for Wenche Foss

Det sies at det eneste vi vet helt sikkert, er at vi en dag skal høstes.

Annonse

Døden, den uforutsigbare mannen med ljåen, kommer og finner deg før eller senere, og denne uken høstet han den mest livlige og lekelystne blant oss. Wenche Foss sovnet stille inn på Diakonhjemmet Sykehus, og bildet av henne på sengen, pusten som sakte går ut av henne, er et uforståelig bilde for dem som fikk oppleve hvordan hun kunne fylle et rom med liv. Hva skal vi gjøre nå, når kongen av kjærlighet er død, sang Nina Simone om Martin Luther King jr. Og noe lignende vil mange føle når Wenche ikke er her mer. Forrige helg skinte lyset i øynene hennes – og nå ingenting, teppet har gått ned.

 

Ikke mange mennesker har levd så lenge – og så mange liv – som Wenche Foss. Hun debuterte på scenen i 1935, og allerede da fastslo Aftenposten at hun hadde «smukke betingelser for scenen» og «et godt sceneytre». Hvordan det var for en uskyldig tenåringsjente på tredvetallet å bli beskrevet som en ferskvare i avisene, kan man bare gjette seg til. Den gang som nå var kvinnenes oppgave på scenen å forlyste publikum, og om ordningen noen gang skremte den unge Wenche, så viste hun ingen synlige tegn til det. Tvert imot ble hun med sin kvikke replikk og barnlige åpenhet en suksess «over natten», med Den glade enke og En herre med bart som høydepunkter fra den tidlige karrieren.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse