Annonse
04:00 - 01. april 2011

Kvotekvaler

Det eneste vi har å frykte er frykten for kjønnskvotering.

Annonse

Skepsisen til kvinnekvotering er litt som frykten for muslimske terrorister. Alle vet at muslimer i all hovedsak er fredelige mennesker, men likevel er det lett å tenke sitt når en mørkhudet mann med frodig skjeggvekst ber til Allah i flysetet ved siden av deg. Alle vet at kvinner i all hovedsak er like flinke og smarte som menn, men når det skal overføres til praktisk politikk, sniker det seg inn en (irrasjonell) angst, som forkludrer tankegangen. Hva hvis kvotering blir det endelige beviset på noe vi har mistenkt siden Margaret Thatcher: at kvinner likevel ikke er så dugelige som sin motpart.

 

Ta fra de flinke. Det er denne frykten Nikolaj Frobenius fremkaller når han i et forsvar for sin tildeling av offentlige kroner til filmhavariet Pax, hevder regissørens kjønn ble utslagsgivende. Det er den samme angsten Ingunn Økland i Aftenposten føler når hun i en kommentar beskriver sin og andres bekymring for at «kvinnefilm skal få rykte som annenrangs produksjoner». Regissørene Sara Johnsen og Karin Julsrud har tidligere lansert lignende resonnementer. I det hele tatt er det påtagelig hvor enkelt det er for noen damer som har oppnådd noe, å frykte at andre av samme kjønn skal ødelegge for dem selv. Det er om mulig enda mer arrogant enn når menn begrunner sin skepsis mot kvotering i at det vil ta støtte fra de flinke og gi til de «som er litt dårligere», slik produsent John M. Jacobsen kommenterte det etter at bransjeutvalget la frem sin innstilling om kvotering i fjor.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Hun setter seg på beaten, og eier den.»