Annonse
04:00 - 17. juni 2011

Kjærlig Allen i Paris

Paris får sitt pass påskrevet med kjærlig og hengiven løkkeskrift i Woody Allens nostalgitripp Midnight in Paris.

Gjensidig kjærlighet: Owen Wilson, her med Marion Cotillard, kler Woody Allens frieri til Paris. Foto: Filmweb
Annonse

Det kan være vanskelig å fatte i dag, men for noen tiår siden ble Paris sett på som sentrum for det nye, moderne, friske og vovede. Et sted hvor man kunne få hakeslepp av de dristige attraksjonene (Arkitekturen! Motene!) og la seg imponere over nattelivets mangfoldige sider (Nattklubbene! Sexen!). Få andre lot seg overvelde som amerikanerne. Oscar Wilde skrev at «når snille amerikanere dør, kommer de til Paris». Men mange hadde ikke slik tålmodighet. På 1920-tallet kom flere enn 250 000 gjester fra over dammen til den franske hovedstaden hvert år. Her var aristokrati iblandet datidens og fremtidens viktigste kunstnere. Janet Flanner – hvis brev fra metropolen sto på trykk i The New Yorker fra 1925 til 1970-tallet – hadde følgende forbausede rapport fra en Chaplin-premiere høsten 1925: «Folk sloss for å komme inn på premieren. De klappet under hele filmen, og salen var over seg av latter selv etter at det var over. Marcel Duchamp hadde tatt med seg en flokk venner, og alle måtte ta frem lommetørklærne sine for å hamle opp med gledestårene.» Ikke bare elsket amerikanerne Paris. Pariserne elsket amerikansk kultur tilbake.

Kom til Papa. I dag holdes denne tosidige romansen i hevd av en annen filmkomiker: Woody Allen. Ingen andre steder på kloden er filmene hans like populære som i kinoene på Montparnasse. Og med den lekne og florlette Midnight in Paris gjengjelder han kjærligheten. Allens beste komedie siden Everyone Says I Love You (1996) er en ublu hyllest til Saint-Germain-des-Prés, Luxembourg-parken og Notre-Dame. Og for virkelig å gi tyngde til feiringen reiser hovedpersonen på magisk vis tilbake i tid: til modernismens storhetsperiode på 1920-tallet, da Joyce, Hemingway, Dalí, Picasso, og F. Scott Fitzgerald kjempet om de samme bordene på Café Deux Magots.

Den største usannsynligheten i Midnight in Paris er ikke at turisten og manusforfatteren Gil (Owen Wilson, den mest egnede Allen-erstatteren til nå) – på en nattlig ekskursjon i nåtidens Paris – plutselig ender opp på en kjendisfest anno 1926, men at F. Scott Fitzgerald gir ham en varm velkomst. Mannen sammenlignet tross alt sine reisende landsmenn med geiter og neandertalere. Gil er i Frankrike med sin forlovede Inez (Rachel McAdams) og to misbilligende, fremtidige svigerforeldre. «Jeg føler at pariserne virkelig forstår meg,» sier den vordende brudgommen til sin utkårede. Alle som har besøkt storbyen, må anse det som et varsku for sympatien han møtes med på hjemmebane. Gil kaller Paris en «drivende fest», mens svigermor repliserer tørt at «med denne byens trafikkmønster kan ingenting bevege seg». Inez er på sin side mest interessert i kultursnobben Paul (en herlig slesk Michael Sheen).

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.