Annonse
13:37 - 16. desember 2011

Skyggenes skjønnhet

Spansk musikk fra en fold i musikkhistorien.

Annonse

De første europeiske reisebeskrivelsene fra Brasil, av sjømannen Hans Staden og presten Jean Léry, fortalte nesten like historier om kannibalene som bodde der: De kunne holde sine fanger hos seg som gjester i årevis, men før eller senere samlet de seg rundt ham og slo ham i hjel med en svær klubbe – og spiste ham. Kanskje er dette ett av mange eksempler på at beretningene fra den nye verden var parafraseringer av klassiske tekster fra den gamle. To tusen år tidligere hadde Herodot fortalt om folkene på Tauris, som ofret forliste sjøfolk med et grusomt klubbeslag mot hodet.

Her foregikk Evripides’ tragedie om Ifigenia på Tauris. Den utspiller seg i forlengelsen av Elektra, som ble skrevet samtidig med Herodots Historie. Ifigenia ble et viktig operasusjett på 1700-tallet, og da altså med en dobbel aktualitet: Dyrkingen av det klassiske var samtidig en iscenettelse av det primitive og farlige i samtiden.

Slående musikk. José de Nebras Iphigenia en Tracia (1747) legger Evripides’ handling til Trakia. Det er bare en sjarmerende misforståelse fra librettistens side, men det røper i og for seg noe som er viktig: Dette er ikke en opera i den strenge klassiske tradisjonen, men en aktiv og meget interessant bearbeidelse.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Hun setter seg på beaten, og eier den.»