Annonse
15:11 - 22. desember 2011

Musikk for blivende helter

Glucks symfonier er kanskje litt betydelige.

Annonse

Etter den franske premièren på Christoph Willibald Glucks opera Armide i 1779 brøt det ut en hissig strid mellom de som mente at Gluck var tidens fremste komponist og de som satte Niccolò Piccinni høyere. I tidsskriftet Correspondance littéraire støttet redaktøren gluckistene mot piccinistene:

«Er musikken skapt for å smigre øret? Nei, men for å gjengi lidenskapene i all deres råskap, for å kryste sjelen, styrke vårt mot, venne sansene våre til de mest smertefulle inntrykk, forme borgere, helter etc., etc. Mine herrer, la oss forene alle våre anstrengelser for å drive bort den svøpen som truer både chevalier Gluck og staten som hele (…). Folk spør ikke lenger: ’Er han en jansenist? Er han en molinist? En filosof? Religiøs?’ De spør: ’Er han gluckist eller piccinnist?’ Og alt annet avhenger av svaret på det spørsmålet.»

Er det ikke flott? Før hadde man spurt om alt mulig, om utdanning, filosofi og religion for å finne ut hvor man hadde hverandre, men etter Gluck falt alle slike spørsmål sammen til ett. Dette gjør ham til noe helt enestående i musikkhistorien: Ingen annen komponist, noensinne, har blitt tilskrevet en så voldsom virkning på tilhørerne i sin samtid. Musikken hans skapte helter av konsertgjengere. Hva kunne de stille opp mot det, de som bare fikk sine tilhørere til å smile, danse eller tørke en tåre?

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.