Annonse
04:00 - 08. januar 2010

Upretensiøs tønne

Kriminalitet er gøy, og kan også komme til å lønne seg for den uhøytidelige norske gangsterkomedien Tomme tønner.

Sjarmerende: Gangsterkomedien Tomme tønner er full av mer eller mindre kjente skuespillere, glamourmodeller og realitykjendiser. Filmen engasjerer ikke helt, men er forfriskende upretensiøs, mener Morgenbladets anmelder. Foto: Filmweb
Annonse

Den gamle hovedporten til Oslo kretsfengsel blir åpnet, og ut spaserer en mann med et smil om munnen. Utenfor står hans to kompanjonger og venter på ham. De har ikke vært samlet i mer enn noen minutter før den nylig frigjorte kjeltringen bedyrer: «Jeg har en plan!». Dette er ikke begynnelsen på en ny Olsenbanden-film, men derimot Tomme tønner, en komedie av Leon Bashir og Sebastian Dalén.

Selv om de to debutantene slik sender et slags takknemlig nikk til norsk films største humorsuksess, har Tomme tønner langt mindre til felles med den komiske kjeltringbanden som herjet kinoene på 70- og 80-tallet enn med Guy Ritchies Lock Stock and Two Smoking Barrels (1998) og danske I Kina spiser de hund (1999). Det er kanskje ikke all verden til idealer, og Tomme tønner er heller ikke all verden til film. Men den er laget av folk som helt tydelig synes det motsatte, noe resultatet bærer utmerket preg av.

Krim er kult. «Norge er det beste landet i verden for kjeltringer,» påstår hovedpersonen Ali (Leon Bashir) i den første scenen. Tomme tønner er selvsagt ikke ment som et seriøst innlegg i en kriminaldebatt, men regissørene lar uansett to kontroversielle standpunkter opplyse filmen. Det ene er at kriminelle i Norge har det altfor godt, fordi de nærmest ikke blir straffeforfulgt, samtidig som de blir forstått i hjel av en snillistisk kriminalomsorg («Jeg trenger ikke tre år i terapi for å skjønne hvorfor jeg stjeler,» ler Ali, og smadrer ruten på en BMW). Det andre standpunktet gjelder narkotikapolitikken, der det blir mer enn hintet om at en legalisering av harde stoffer ville senke både kriminaliteten og rusmisbruket. Som Kjetil Østli viser i sin ferske bok Politi og røver, har kriminologisk tankegods tradisjonelt enten sett på kjeltringer som moralsk avskum (som det er lite annet håp for enn å sperre inne så lenge som mulig) eller uskyldige ofre for nød, desperasjon og dårlige impulser (og som derfor må behandles og gis nye muligheter i stedet for å straffes). Både Østlis bok og Tomme tønner er derimot opptatt av å forstå kriminalitet som noe man trekkes mot fordi det er fornøyelig. Tusener av frivillig kriminelle og et utall krimkomedier kan jo ikke ta feil: Kriminalitet er gøy!

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Mest lest

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Kultur